Når kan man søke om uføretrygd?

Hvem bestemmer når man kan søke om uføretrygd?

Et spørsmål som ofte oppstår er når man kan søke om uføretrygd. Det er gjerne flere personer som har en mening om tiden er inne for å søke om uføretrygd. Hvorvidt man bør søke om uføretrygd eller ikke er først og fremst en medisinsk vurdering. Derfor er det viktig å snakke med fastlegen om dette spørsmålet. Fastlegen vurderer om arbeidsuførheten er varig og om det finnes behandling som kan gjøre en bedre. I tillegg vil saksbehandleren i NAV ha en mening om hvorvidt man skal søke om uføretrygd. Mange opplever det som at det er NAV som bestemmer når man kan søke om uføretrygd, men slik er det ikke. NAV skal vurdere om man har en restarbeidsevne og om det er arbeidsrettede tiltak som bør forsøkes. Det er først og fremst en selv som bestemmer når man vil søke om uføretrygd. Det er først på det tidspunktet man har levert en søknad at trygdemyndighetene får plikt til å vurdere om man oppfyller vilkårene for uføretrygd. Hvis man mener at man har rett til uføretrygd, må man altså søke om det for å få det behandlet.

Hva er sykdom?

For å ha rett til uføretrygd må man ha en sykdom eller skade som har gjort at man har blitt ute av stand til å få en inntekt fra arbeid. Etter folketrygdloven § 12-6 er det et vilkår at man har en varig sykdom eller skade. Hva som er en sykdom er basert på hva som er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Det innebærer at det må være stilt en diagnose. Det er ikke tilstrekkelig at man har plager og symptomer. Man må ha vært gjennom medisinsk utredning for å finne ut hva som er årsaken til plagene. Det er nødvendig for at NAV skal kunne ta stilling til om det finnes behandling eller arbeidsrettede tiltak som kan bedre arbeidsevnen. Noen ganger er det vanskelig for legene å finne årsaken til plagene, slik som for eksempel ved smertetilstanden  fibromyalgi som ikke kan finnes ved objektive funn. Trygderetten har vurdert at det ikke skal kreves at det finnes objektive funn. Så lenge det er stilt diagnose, skal denne legges til grunn av trygdemyndighetene. Sosiale og økonomiske problemer faller utenfor loven.

Hva er varig?

Loven krever at sykdommen er varig. Det er ikke et krav at man må ha hatt sykdommen i en viss lengde, som mange tror. I mange tilfeller må man vurdere hvor lenge sykdommen antas å vare. Da vil det være naturlig å se på hvor lenge den har vart, og om det har vært bedring. Trygderetten uttalte i en kjennelse fra 2010 (TRR-2010-395) at utsiktene til bedring er liten hvis sykdommen har vart i fire-fem år.

For ME-pasienter har NAVs praksis vært å kreve en varighet på syv år. Noen NAV-kontorer tolker dette til at man må ha vært syk i syv år før sykdommen kan anses som varig, men det er ikke slik syvårskravet skal forstås. Det er tilstrekkelig at sykdommen antas å få en varighet på mer enn syv år. Legen vil kunne vurdere om det er sannsynlig med bedring i nær fremtid, basert på historikken.

Hva er hensiktsmessig behandling?

Folketrygdloven § 12-5  krever at man må ha forsøkt hensiktsmessig behandling før man får innvilget uføretrygd. Hva som ligger i dette beror på hvilken behandling som anbefales for den sykdommen man lider av. Det er kun behandling som kan bedre arbeidsevnen som kan kreves. I NAVs rundskriv heter det at man må skille mellom videre behandling som kan bedre inntektsevnen og behandling som kun vil bedre livskvaliteten eller forhindre en forverring av helsetilstanden. Når man lider av en alvorlig sykdom, vil det gjerne være en rekke helsetilbud som man kan benytte seg av, uten at det nødvendigvis vil føre til at man kommer tilbake i jobb. Eksempler på slik vedlikeholdsbehandling kan være samtaleterapi, smertemestring, trening i varmtvannsbasseng, massasje osv. Slike tilbud kan NAV ikke kreve at man gjennomfører. NAV er i utakt med forskningen i saker om ME

Hvor lenge skal en forsøke arbeidsrettede tiltak?

Før man kan få innvilget uføretrygd, må NAV ha vurdert arbeidsevnen. Det gjøres ved at man forsøker ulike arbeidsrettede tiltak. Når man har forsøkt mange ulike tiltak, uten at det fungerer, oppstår spørsmålet om hvor lenge en skal forsøke arbeidsrettede tiltak. Lovgiver har fra 1. januar 2018 satt en grense på tre år for arbeidsrettede tiltak og det kan være veiledende for hvor lenge en bør forsøke arbeidsrettede tiltak.

Hva er nedsatt inntektsevne?

Folketrygdloven § 12-7 stiller som vilkår at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Vurderingen av inntektsevnen skjer ved at man sammenligner personens inntekt før man ble syk, med inntekten man har hatt etter.

Sykdommen må ha ført til en så sterk nedsettelse av evnene at den er hovedårsaken til at man har tap av inntekt.

Du kan ha krav på fri rettshjelp hvis du har fått avslag på søknad om uføretrygd Har du krav på fri rettshjelp? Du er velkommen til å Kontakte advokat Arild Almklov.

5 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s