En person med generalisert angstlidelse søkte om uføretrygd. Søknaden ble avslått fordi NAV mente at det ikke var sykdom som var hovedårsaken til at søkeren ikke kunne jobbe, men mannens vanskelige hjemmesituasjon. Søkeren hadde omsorgen for fire barn, hvor et var funksjonshemmet.
NAV mente at mannen i mange år hadde hatt tunge omsorgsoppgaver i hjemmet som hadde medført søvnforstyrrelser og stor belastning over tid. Han hadde også somatiske plager med usikker årsak. NAV mente det kunne finnes behandling som ville føre til bedring og fant det ikke tilstrekkelig bevist at mannen led av fysisk eller psykisk sykdom som forklarte nedsatt funksjonsevne. Etter at mannen klaget, ble vedtaket stadfestet av NAV klageinstans og Trygderetten. Saken ble bragt inn for lagmannsretten.
Lagmannsretten la til grunn at mannen hadde F41.1 Generalisert angstlidelse og at det er en anerkjent medisinsk diagnose. Mannens lege mente at det var tale om en reell funksjonsnedsettelse og viste til at mannen hadde søvnforstyrrelser, angstdepressive reaksjoner og mulig psykosomatisk lidelse. Den utløsende årsaken til de psykiske plagene var den vedvarende store belastningen hjemme, men det var ikke hjemmesituasjonen som var årsaken til at mannen ikke kunne jobbe. Det var sykdommen som hadde ført til nedsatt inntektsevne.
Lagmannsretten mente at Trygderetten hadde lagt for stor vekt på de første legeerklæringene, hvor hjemmesituasjonen var i fokus, og ikke de senere erklæringene som viste at sykdommen hadde forverret seg. Lagmannsretten opphevet derfor Trygderettens avgjørelse som ugyldig.
Videre mente lagmannsretten at Trygderettens vurdering av at behandling burde forsøkes, ikke var riktig. Trygderettens vurdering var basert på tidligere legeerklæringer og hadde ikke tatt hensyn til at mannen hadde gått ni år i terapi. Lagmannsretten uttalte:
«Verken Trygderetten eller NAV Klageinstans gir noen forklaring på hvorfor månedlige samtaler gjennom ni år, i den hensikt å hjelpe pasienten til å mestre engstelige tanker som hele tiden melder seg, ikke skal være en tilstrekkelig behandling, og på hvilken måte denne formen for individualterapi skiller seg fra hva NAV Klageinstans og Trygderetten mener burde vært forsøkt.»
Trygderettens kjennelse om avslag på uføretrygd på grunn av angst, ble etter dette kjent ugyldig. Avgjørelsen er publisert på lovdata 2017-11-13.
Én kommentar