NAV er i utakt med forskningen i saker om ME

Chronic Fatigue Syndrome (CFS) eller ME er en alvorlig fysisk sykdom som innebærer invalidiserende tretthet. Pasienter med CFS/ME har generelt lavere funksjonsnivå enn pasienter med andre kroniske sykdommer som kreft, depresjon eller revmatiske lidelser.

Institute of Medicine i USA utga i 2015 et stort forskningsresultat om ME, som konkluderte med at ME er en svært alvorlig fysisk sykdom. Det er gjort flere forskningsstudier som konkluderer med at det er fysiske kjennetegn ved sykdommen. Likevel opplever mange ME-pasienter å bli møtt med mistro og feilbehandling av hjelpeapparatet.

Etter NAVs praksis vil det som går under «mer diffuse og ikke klart dokumenterte lidelser» kun unntaksvis gi de samme rettigheter som kjente, klare diagnoser som revmatisme og kreft. Som følge av at ME/CFS regnes som en lidelse som ikke kan påvises ved objektive funn, vil ME-syke ofte omfattes av denne strenge praksisen. Det er i senere tid gjort nye forskningsfunn på ME/CFS og spørsmålet er om ikke denne sykdommen snart skal bli behandlet på lik linje med andre kjente sykdommer.

En studie viser at kognitiv atferdsterapi sammen med forsiktig trening har gunstig effekt på ME-syke. Det har ført til at mange med ME opplever at NAV krever at de skal gå til samtaleterapi hos psykolog for at de skal få arbeidsavklaringspenger. Det kan oppleves tungt å bli oppfattet som om det er noe galt med måten man tenker på, når man sliter med en alvorlig sykdom.

Det er veldig vanlig at pasienter med ME får symptomer på psykisk sykdom. Mange er unge mennesker som opplever å måtte tilbringe flere år av sine ungdomsår inne på et mørkt rom, med begrenset sosial kontakt. At en viser tegn på depresjon i en slik situasjon er naturlig. Videre er det med på å bagatellisere og undervurdere en sykdom som i realiteten er svært funksjonshemmende. Å skulle møte jevnlig til samtaleterapi kan innebære store praktiske utfordringer for en med betydelig bevegelseshemning.

Noen ganger gir NAV avslag på stønad hvis søkeren har takket nei til antidepressiva. Bruk av antidepressiva har vist ulike resultater i forskningen. Det er ikke påvist at antidepressiva kan ha effekt på sykdommen ME/CFS. Medisinering kan bare hjelpe på symptomer som depresjon, insomnia og smerter. Bruk av medisiner som hemmer følelseslivet og oppmerksomheten er et svært personlig valg som bør overlates til den enkelte å ta.

ME-syke opplever forverring av utmattelsen ved anstrengelse. Det gjør det vanskelig å gjennomføre arbeidsrettede tiltak, slik NAV krever. I praksis opplever mange forverring av sykdommen som følge av arbeidsutprøving.

Studier har vist at trening kan ha gunstig effekt. Det gjør at mange av de rådgivende legene anbefaler trening. Imidlertid har mange pasienter opplevd forverring etter trening. Å presse pasientene til å trene kan dermed forverre symptomene og livskvaliteten for den enkelte.

I mange tilfeller krever NAV at søkeren skal gå til nevropsykolog for omfattende testing av evner og intelligens. Når man lider av alvorlig sykdom vil det ofte gi utslag på evnetestene. Det kan oppleves nedverdigende for alvorlig syke å bli målt ut fra resultater gitt under alvorlig sykdom.

Er ME en alvorlig sykdom som gir rett til ung ufør tillegg?

Unge mennesker som blir alvorlig syke før de fyller 26 år har ikke rukket å få inntekt som danner grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Av den grunn kan det gis tillegg i stønaden for unge uføre. ME er en sykdom som kan gi rett til ung ufør tillegg. For å tilkjenne tillegget til ME-syke har NAVs praksis vært at ME-sykdommen må være gradert som alvorlig grad. Trygderetten vurderte i en sak fra 2015 (TRR-2015-4159) at det ikke var nødvendig at ME-sykdommen ble betegnet som alvorlig grad.

Det avgjørende var om pasienten på grunn av sykdommen hadde så stor funksjonssvikt at det påvirket skole og arbeid.

Trygderetten har i en sak fra 2014 (TRR-2014-700) uttalt at en sykdom som er hovedårsak til tap av minst halvparten av arbeidsevnen i ung alder, må anses som alvorlig.

Hvis sykdommen alene er så alvorlig at den kan forklare at personen ikke har greid å ta utdanning eller arbeid, vil den i praksis være alvorlig. Tillegg som ung ufør er nettopp ment for unge som får sin funksjonsevne svekket av sykdom og bør tilkjennes ME-syke.

Les også Er ME en alvorlig sykdom?  

Hvor mye er ung ufør tillegg?

Hva er varig sykdom?

Før en kan få innvilget uføretrygd, kreves det at sykdommen anses som varig. Det må være stilt diagnose og denne må være vurdert å være varig. Det er også et krav om varighet for å få tillegg som ung ufør. Mange NAV-kontor praktiserer det som at sykdommen må ha vart i mer enn syv år. Det er ikke riktig. Poenget er hvor lang tid sykdommen antas å ville vare. I noen saker krever NAV en observasjonstid på minst to år. Det betyr at mange ME-syke må være under arbeidsavklaring i svært lang tid. Da  kreves at de gjennomgår det som NAV anser som hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Svært mange går glipp av tillegget til unge uføre, som nettopp er ment for å ivareta unge mennesker som blir alvorlig syke, slik ME-pasientene er.

Advokat Arild Almklov bistår i saker overfor NAV og Trygderetten. Han vil gjerne høre fra deg om du har opplevd lignende avslag fra NAV. Du kan ha krav på fri rettshjelp til å klage på vedtak fra NAV. Om du lurer på om du har krav på fri rettshjelp, kan du lese om det

Hvem har krav på fri rettshjelp?.