Lagt ut av Trygderetten avgjorde allerede i 1994 at muskelsmertesyndrom (fibromyalgi) er en sykdom som gir trygderettigheter. Det er fulgt opp i rettspraksis og er sikker rett. Så hvorfor er det så mange med denne diagnosen som får avslag på søknad om stønad fra NAV?
Krav om diagnose
Arbeidsavklaringspenger gis til syke som trenger tid til å komme tilbake arbeid. Det er en midlertidig stønad man får mens man er under behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid. Grunnen til at diagnose er viktig er at man skal vite hvilken behandling og prognose man har.
Det er ikke alltid at man finner ut hva diagnosen er før sykepengene går ut. Da er det tilstrekkelig med symptomer. Etter hvert stilles det krav om at man har en diagnose. Fibromyalgi er en diagnose som tar lang tid å få. Det skal først utelukkes at man lider av andre alvorlige sykdommer. Så lenge diagnosen ikke er avklart, er det derfor mange som får avslag fra NAV.
Les også Erstatning for personskade: Krav til årsakssammenheng
Strenge krav til bevis
Videre er fibromyalgi en sykdom som man ikke kan bevise ved røntgen eller på andre måter. Det betyr at NAV stiller strengere krav til bevisene for at man lider av denne sykdommen.
Trygderetten behandlet den 24. august 2012 en sak der spørsmålet var om muskelsmertesyndrom kunne gi rett til arbeidsavklaringspenger.
En kvinne med fire barn hadde diagnosene utbredte muskelsmerter / fibromyalgi, ryggsmerte, dyspné og nakkeplager. Hun fikk avslag på arbeidsavklaringspenger fra NAV fordi NAV mente det ikke var sykdom som var årsaken til at hun var i jobb, men at hun hadde en stor omsorgsbyrde med fire barn.
Trygderetten uttalte at det i dag er alminnelig enighet om at generalisert muskelsmertesyndrom er å anse som sykdom. Spørsmålet var om sykdommen hadde medført nedsatt arbeidsevne i en slik grad at hun ble hindret fra å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.
Trygderetten presiserte at den sentrale vurderingen i folketrygdloven § 11-5 var om brukers muligheter til å stå i et inntektsgivende arbeid, og ikke i hvilken grad bruker har en svekket helsetilstand. Retten mente at kvinnens helsetilstand førte til at hun hadde reduserte muligheter til å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid, slik at retten til arbeidsavklaringspenger kan oppstå. Retten var ikke enig med NAV i at de medisinske opplysningene i saken ikke tilsa at arbeidsevnen var vesentlig nedsatt på grunn av sykdom.
Kvinnen fikk dermed medhold i klagen og NAVs vedtak ble opphevet. Les også Krav om nedsatt arbeidsevne for å få arbeidsavklaringspenger fra NAV
Les også Trygderett
helsejus.no 
Én kommentar