Kvinne med fibromyalgi fikk forlenget AAP ut over fire år

Lovgiver har bestemt at arbeidsavklaringspenger bare skal gis i tre år. Begrensningen ble innført for å redusere utgiftene til trygd og for at arbeidsavklaringen i NAV-systemet skulle gå fortere. Konsekvensen av denne grensen er for mange at de blir stående uten inntekt.

En kvinne kontaktet meg for bistand etter at hun hadde fått beskjed om at arbeidsavklaringspengene hennes opphørte. Hun hadde gått på arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år og dermed hadde hun nådd tidsbegrensningen på maks fire år som gjaldt da. Senere har tidsbegrensningen blitt ytterligere strammet inn til tre år.

Kvinnen hadde slitt med smerter i muskler og ledd i mange år. Hun ble sykemeldt for ni år siden og hadde ikke greid å komme tilbake i arbeid. Etter at hun ble syk, hadde hun forsøkt utallige behandlinger.

Kvinnen hadde fibromyalgi. Sykdommen medførte konstante smerter, trøtthet og utmattelse. Hun hadde hatt et opphold på Kysthospitalet som utredet henne for fibromyalgi. Senere var hun på et opphold på Vikersund kurbad. De anbefalte henne å gå til fysioterapi og å ta varme bad. Kvinnen fulgte rådene. Hun gikk jevnlig til fysioterapeut, hvor hun fikk massasje. I tillegg gikk hun regelmessig på varmtvannstrening og drev med øvelser. Les også trygderett

Kvinnen ble henvist til Smerteklinikken, hvor hun hadde et lengre opphold for å lære seg å leve med smerter. Hun var også innlagt på Jeløy kurbad. Kvinnen fikk gode råd om hvordan hun kunne leve med sykdommen, men oppnådde ingen bedring. Hun slet med søvnen og fungerte ikke i det daglige.

De konstante smertene gjorde at hun ble deprimert og psykisk ustabil. Hun fikk henvisning til DPS for å få behandling for de psykiske plagene.

Hun søkte om stønad fra NAV og fikk arbeidsavklaringspenger. Hun var gjennom tre forskjellige arbeidsavklaringstiltak gjennom NAV, men smertene gjorde at hun ikke greide å stå i arbeid. Ettersom hun ikke greide å gjennomføre de arbeidsrettede tiltakene, fikk NAV ikke utført en vurdering av kvinnens arbeidsevne.

Saksbehandleren i NAV rådet henne til å ikke søke om uføretrygd fordi hun stadig var under behandling og det ikke var klart at hun var varig ute av stand til å arbeide. Det er et vilkår for å få uføretrygd at man har forsøkt all hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Dermed var det for tidlig å søke om uføretrygd. Samtidig opphørte arbeidsavklaringspengene. Den økonomiske situasjonen gjorde det vanskelig å gjennomføre behandlingen. Usikkerheten førte til at hun ble mer stresset og fikk økte plager.

Ettersom hun ikke var ferdig med behandlingen, og man ikke kunne konkludere med at hun ikke kunne bli bedre, valgte hun å søke om å få forlenget arbeidsavklaringspengene. NAVs saksbehandler var enig i at det var hensiktsmessig å forsøke mer behandling før hun gikk over på uføretrygd. I denne saken vurderte NAV at det var feil å la arbeidsavklaringspengene opphøre, og innvilget forlenget arbeidsavklaringspenger ut over den lovbestemte begrensningen på tre år.

Les også Slutt på aap – hva nå?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En