EØS-forordningen: Hvilken betydning får den for deg?

NAV har i alle år praktisert en regel om at man må oppholde seg i Norge dersom man skal motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger. Personer som har reist til utlandet har fått stanset ytelsen for den tiden de har vært utenlands. NAV har sett på det som trygdebedrageri å reise til utlandet når man mottar disse stønadene. Mange har måttet tilbakebetale stønaden og noen har blitt straffeforfulgt. Flere har sonet fengselsstraff for trygdebedrageri på grunn av utenlandsoppholdet. I følge EØS-forordningen er det ikke ulovlig å reise til utlandet når man mottar trygd. Dermed kan flere av dommene være feil.

EØS-forordning 883/04 om trygd i EØS

EØS-samarbeidet bygger på ideen om at arbeidstakerne i Europa skal kunne reise fritt over grensene for å arbeide. I 2012 ble forordning 883/04 vedtatt. Denne forordningen inneholder bestemmelser om trygd for borgere av EØS-land. EØS-forordningen gjelder foran norsk lov. Det betyr at denne skal gjelde hvis reglene er forskjellige i forordningen og norsk lov.

I forordning 883/04 som ble bindende for Norge i 2012, er det ikke et krav at man må oppholde seg i landet man får trygd fra. Det betyr at det ikke nødvendigvis er, og heller ikke har vært, ulovlig å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger i utlandet. Mange saker har blitt feilbehandlet siden EØS-forordningen kom. Det gjenstår å se hvordan NAV vil løse dette.

Strenge krav til medvirkning under sykemelding

Dersom man har fått avslag på eller stans i sykepenger på grunn av at man ikke har oppholdt seg i Norge, har man rett til å få omgjort vedtaket og vurdert retten til sykepenger på nytt. NAV krever at sykemeldingen inneholder opplysninger som gir grunnlag for å vurdere retten til sykepenger. Kravblanketten for sykepenger skal leveres til NAV hver 14. dag.

Det gjelder strenge krav til medvirkning under sykemelding. For å motta sykepenger lenger enn åtte uker må en oppfylle kravene til aktivitet. Det skal være dialog med arbeidsgiver, NAV og lege, og det skal legges til rette for tilrettelagt aktivitet. Der det ikke blir fulgt opp av den sykemeldte, vil sykepengene opphøre. Den som har reist til utlandet under sykemeldingen har derfor ikke automatisk rett til sykepenger. NAV må nå vurdere om disse vilkårene har vært oppfylt i tiden man var sykemeldt.

Krav om aktivitet for å motta arbeidsavklaringspenger

EØS-forordningen artikkel 21 sier at man har rett til å beholde AAP ved opphold i andre EØS-land. Vilkårene i folketrygdloven gjelder også ved utenlandsopphold. Det betyr at for å ha rett til å motta arbeidsavklaringspenger, må man enten motta behandling eller være i aktivitet. Les mer om det her Krav om nedsatt arbeidsevne for å få arbeidsavklaringspenger fra NAV

Dersom en person har reist til utlandet og fått stanset ytelsen på grunn av utenlandsreisen, må NAV vurdere om personen likevel hadde rett til arbeidsavklaringspenger. Det kan bli svært vanskelig å vurdere om vilkårene for arbeidsavklaringspenger har vært oppfylt tilbake i tid. Det er ikke sikkert at det er mulig å innhente medisinsk dokumentasjon som dokumenterer at vedkommende hadde nedsatt arbeidsevne. Hvis personen ikke har vært fulgt opp av NAV, har de ikke gjort en arbeidsevnevurdering. Personen er ikke gitt tilbud om arbeidsrettede tiltak og har kanskje ikke gjennomført slike tiltak, som er en forutsetning for å motta arbeidsavklaringsepenger. Å foreta en vurdering av om vilkårene har vært oppfylt vil være en vanskelig oppgave, og i mange tilfeller vil det ikke være mulig å vurdere vilkårene i ettertid.

Rett til etterbetaling på grunn av feil veiledning?

Et annet spørsmål er om personen vil ha rett til å få etterbetalt stønaden på grunn av feil ved veiledningen fra NAV. Vedkommende har blitt opplyst av NAV – enten i vedtak om stans av arbeidsavklaringspenger, eller som generell informasjon på nettsider og lignende, at det er et krav at man må oppholde seg i Norge når man mottar stønaden. Det kan være mange som har latt være å søke om arbeidsavklaringspenger fordi de ikke oppholdt seg i Norge. Normalt må man ha satt fram en søknad for å ha rett til en stønad i Norge. Kan NAV fastholde dette kravet når de har feilinformert om reglene?

Virkningstidspunktet for etterbetaling

Dersom en person har rett til å få etterbetalt eller tilbakebetalt en ytelse, blir det spørsmål om hvilket tidspunkt stønaden skal beregnes fra og om det skal ilegges renter. Normalt løper det forsinkelsesrenter fra det tidspunktet det ble levert søknad og vilkårene var oppfylt. For dem som søkte og fikk et vedtak med avslag, stans i ytelse eller krav om tilbakebetaling, vil en kunne fastslå når kravet oppstod. Det samme vil ikke gjelde for dem som har hatt rett til stønad, men ikke søkt. Da vil det kunne bli en komplisert vurdering å fastslå virkningstidspunktet.

Advokatbistand ved omgjøring

NAV skal dekke utgifter til advokatbistand som har vært nødvendige for å få en omgjøring. Myndighetene har signalisert at det vil bli fri rettshjelp for alle som har fått et omgjøringsvedtak i forbindelse med feiltolkningen av EØS-forordningen. Advokat Arild Almklov bistår med saker mot NAV. Ta gjerne kontakt om du lurer på om du er omfattet av EØS-forordningen.

Kontakt advokat Arild Almklov

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..