Klage på vedtak fra NAV – hva må til for å få klagen godkjent?

Når du mottar et vedtak fra NAV, har du rett til å klage på vedtaket. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket fra NAV. Her skal vi se på hvordan man klager. Mange lurer på hvordan man klager. I vedtakene fra NAV står det at klagen må leveres skriftlig og NAV viser til skjema på nettsiden. Men er du nødt til å benytte skjemaet? Er det for eksempel nok å ringe til NAV? Er det adgang til å klage muntlig eller er det et bestemt skjema man må bruke? Når regnes fristen fra?

Klagefristen er seks uker og regnes fra den dagen du mottok vedtaket. Hvis klagen blir fremsatt muntlig, avbrytes fristen fra og med samtalen. Det er altså tilstrekkelig å ringe til NAV. Etter forvaltningsloven skal den som tar i mot den muntlige klagen sette den opp skriftlig. Det er altså ikke et krav for å få klagen behandlet at den settes frem på et bestemt skjema eller at den inneholder bestemte henvisninger til regelverket. Det er nok at man sier til saksbehandleren i NAV at man er uenig i vedtaket og ønsker en overprøving.

Mange opplever å få et avslagsvedtak som de er uenige i. Det hender at brukeren tar kontakt med NAVs saksbehandler og får vite at det ikke er noe vits i å klage fordi vedtaket likevel ikke vil bli endret. Det er ikke riktig. Dersom den vedtaket gjelder ikke er enig i vedtaket, har man rett til å få en ny vurdering av saken. Det kan være feil i vedtaket som saksbehandleren ikke er klar over. Det kan også være ulike sider ved en vurdering og selv om saksbehandleren ikke mener at vedtaket er feil, kan det være det. Noen skjønnsmessige vurderinger kan bli forskjellige i ulike instanser. Når brukeren sier fra til saksbehandleren at han er uenig i vedtaket, skal samtalen behandles som en klage slik at saken blir vurdert på nytt.

Det hender det oppstår uenighet mellom saksbehandleren og brukeren om telefonsamtalen skal anses som en klage. Hvis klage har vært tema i samtalen, skal det veldig lite til for at det skal anses som en klage.

En mann jeg snakket med hadde kontaktet NAV dagen etter at han mottok et avslag på arbeidsavklaringspenger. I samtalen med saksbehandleren ga han uttrykk for at han var misfornøyd med vedtaket, hvor han hadde fått avslag, men han leverte ikke inn en skriftlig klage med nærmere begrunnelse. Da han senere fikk levert inn en utfyllende klage med nærmere begrunnelse for klagen, avviste NAV klagen og viste til at de ikke hadde mottatt en klage innen klagefristen. Mannen klagde på avvisingsvedtaket ved hjelp av advokat og fikk medhold i klagen. NAV klageinstans mente nemlig at den muntlige samtalen mannen hadde hatt med saksbehandleren var tilstrekkelig for å regnes som en klage. Det betydde at NAV hadde plikt til å behandle klagen til mannen, allerede da han snakket med saksbehandleren og ga uttrykk for at han var misfornøyd med vedtaket.

Så lenge det ble dokumentert at klage hadde vært tema i samtalen, skulle det veldig lite til for å bevise at det ble klaget over vedtaket. NAV klageinstans mente at den informasjonen man fikk muntlig på telefonen måtte gå foran det som stod skriftlig. Når mannen ikke hadde fått noe informasjon om hvordan han skulle sette fram en klage på vedtaket da han ringte til NAV, måtte NAV anse telefonsamtalen som en klage. At saksbehandleren hadde sagt at han mest sannsynlig ikke ville få medhold i klagen sin anså klageinstans som brudd på veiledningsplikten. Mannen fikk dermed rett til å få klagen sin behandlet.

Les også

Kan NAV kreve tilbake pengene du har mottatt?

Slutt på aap – hva nå?