Kan du kreve å bytte saksbehandler i NAV?

Jeg har fått dette spørsmålet flere ganger. Både når det gjelder NAV og når det gjelder andre offentlige tjenester.

Definisjonen på saksbehandler er personen som skal behandle, forberede eventuelt også treffe et vedtak i saken.

Denne personen har en viktig rolle. Saksbehandler skal være nøytral og målet skal være å treffe en mest riktig avgjørelse.

Om avgjørelsen skal bli riktig er det viktig at samarbeidet mellom saksbehandler og den saken gjelder fungerer.

Men forholdet mellom saksbehandler og den saken gjelder ikke fungerer hva da? Kan du kreve å få bytte saksbehandler?

Det er flere regler som bestemmer hvem som kan være saksbehandler i en sak.

Forvaltningsloven har regler om habilitet. Habilitetsreglene skal sikre at ingen som er inhabile behandler en sak. Disse går på saksbehandlers tilkytning til saken eller andre personer i saken.

Forvaltningsloven § 6 gir reglene om habilitet. Disse handler for det første om slektskap. Altså om saksbehandler står i et slektskapsforhold til noen. Dette er regler som sjelden skaper problemer. Det er ganske klart når de er brutt.

Bestemmelsen har også en mer generell regel som sier at;

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Denne reglen er mer komplisert. Men kort fortalt betyr den at dersom det er forhold som gir grunn til å tvile på om saksbehandler har tilknytning som er uheldig så foreligger det inhabilitet. Det kreves at disse forholdene kan innebære noe av betydning for saksbehandleren. Det skal dermed noe til før regelen kommer til anvendelse. At saksbehandleren kjenner en lege i saken eller andre betyr ikke nødvendigvis inhabilitet.

Men hva om problemet ikke er habilitet men saksbehandlers egen innstilling til saken. Saksbehandler har en oppfatning om saken som ikke lar seg påvirke. Forholdet mellom saksbehandler og den saken gjelder har så utviklet seg negativt og det er ikke noe bra kommunikasjon.

Dette går ikke på habilitet, men forvaltningsloven har flere regler som gjør en slik holdning hos saksbehandler problematisk. Reglene om veiledningsplikt § 11 og sakens opplysning § 17, er regler som kan være brutt om en saksbehandler som ikke kommuniserer med den saken gjelder fortsetter som saksbehandler.

Forvaltningsorganer skal veilede den som søker hjelp hos dem. Dette følger av § 11 i forvaltningsloven. Veiledning er avhengig av god kommunikasjon.

Forvaltningen skal også sørge for at en sak er så godt opplyst som mulig. Det følger av        § 17 i forvaltningsloven.

Saksbehandler må derfor kunne snakke med den saken gjelder for å få informasjon om det som er relevant for saken. Dersom kommunikasjonen har brutt sammen og tilliten ikke er tilstede vil det ikke være mulig å få frem de opplysningene som er nødvendig for å få saken så godt opplyst som mulig.

Min vurdering er at saksbehandler ofte er lite villige til innse at kommunikasjonen har brutt sammen. Når dette er tilfelle er det ikke noen grunn til å fortsette. En saksbehandler er i denne sammenhengen den profesjonelle part. En profesjonell part kan skiftes ut. Det ryddige å gjøre i et slikt tilfelle er å bytte saksbehandler slik at det kan forsøkes å få gjenopprettet dialogen.

Konsekvensen av at dette ikke gjøres er at det blir fattet avgjørelser som er feil på bakgrunn av manglene opplysninger om saken.