Lagt ut av Hvis man blir påført en skade eller en sykdom på jobben, har man krav på erstatning. I april bestemte regjeringen at Covid-19 skulle være med på listen over sykdommer som gir rett til yrkesskadedekning. Reglene gjelder fra fra 1. mars 2020.
Dersom en arbeidstaker har vært utsatt for smitte på arbeidsplassen, og fått påvist Covid-19, skal det anses som en yrkessykdom som gir rett til erstatning og trygdeytelser som yrkesskadede. I erstatningsretten er det alminnelige kravet at den som er syk må bevise at han har rett til erstatning. Det innebærer at den som er syk må bevise at han har en yrkessykdom, i dette tilfellet lider av Covid-19. I neste omgang må arbeidstakeren bevise at han har fått Covid-19 på jobb. Spørsmålet er hvilke krav det vil stilles til bevis for at man har fått Covid-19 på jobb.
Et annet spørsmål som kan dukke opp er hvilke bevis som vil kreves for å si at noen er blitt smittet av Covid-19 på jobb. Smitten finnes jo alle steder i samfunnet. Arbeidstakeren kan ha blitt smittet på bussen på vei til jobb, i familieselskap eller på besøk hos venner på fritiden. Alle som får påvist smitte av Covid-19 kan ikke få yrkesskadeerstatning. Problemstillingen er hvor grensen vil trekkes.
Departementet har etter krav fra arbeidstakerorganisasjonene gått med på at arbeidstakere i helsevesenet skal være yrkesskadedekket. Bakgrunnen for det er at disse påtar seg en relativt høy risiko for smitte i forhold til andre yrkesgrupper. De som jobber tett på pasienter som er smittet, har en høyere risiko for å bli smittet selv, enn en kan se for seg andre yrkesgrupper, som er mer tilfeldig utsatt for smitte. Det kan gjelde personer som jobber i butikk, persontransport, skole, barnehage og andre steder, hvor det er mye kontakt med mennesker. En kan se for seg at grensen for hvem som skal dekkes av yrkesskadebegrepet vil trekkes etter hvor høy risiko det vil være for smitte på den enkelte arbeidsplassen.
Må man ha testet positivt for Covid-19 for å ha rett til yrkesskadeersatning?
Først må skadelidte bevise at han har hatt Covid-19. Det forutsetter at han har blitt testet for sykdommen. Fram til i dag har det vært begrenset hvor mange som har blitt tilbudt testing. I begynnelsen begrenset man testingen, også for de med symptomer, fordi det var mangel på utstyr. Etter hvert har man utvidet kretsen for testing, men det er fremdeles begrenset til personer med symptomer og samfunnskritiske funksjoner.
Hvordan kan ansatte bevise at de er smittet av Covid-19 hvis de ikke er testet?
Hittil har det vært begrenset hvor mange som blir testet. Det er derfor mange som har vært smittet uten å vite om det. Dersom det kan dokumenteres at man har vært smittet ved hjelp av en blodprøve, vil det være en grei sak. Om det vil kunne påvises ved blodprøve at man har vært smittet av Covid-19, vet man ikke enda. Manglende testing kan altså føre til at noen mister retten til yrkesskadedekning.
Per i dag vet man veldig lite om hvilke helseplager en som har vært smittet av Covid-19 vil oppleve. Det er gjort lite forskning siden det har gått kort tid siden de første menneskene ble smittet av viruset. Hva som er langtidseffektene av å ha vært smittet vet en foreløpig lite om. Det er ikke tilstrekkelig forskning per i dag til å vite om det å ha vært smittet av Covid-19 i seg selv kan føre til langvarige helseplager, men det kan ikke utelukkes.
Dersom en i ettertid skal kunne sannsynliggjøre at en har hatt Covid-19, bør en kunne fremlegge positiv test eller i det minste en prøve som viser at en har vært smittet, f eks ved å påvise antistoffer. Om man kan påvise smitten ved en slik prøve i ettertid vet vi foreløpig ikke, men mange tror det. Dersom sykdommen kan påvises ved antistoffer, vil det være bevis for at man har hatt sykdommen. De som har hatt sykdommen, men som ikke har blitt testet for den og heller ikke har antistoffer i blodet, vil få vanskeligheter med å bevise at de har Covid-19.
Det kan ikke utelukkes at det i fremtiden vil være andre måter å påvise sykdommen på, men det avhenger av hvor langt en har kommet i forskningen.
Må skadelidte bevise at han ble smittet av Covid-19 på jobb?
Ved yrkessykdommer er det ikke nødvendig at den som krever erstatning beviser at sykdommen er påført på jobb.
Yrkesskadeforsikringsloven § 11 andre ledd bestemmer at en sykdom som nevnt i ftrl § 13-4 skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet. Det gjelder altså en alminnelig presumsjon for at sykdommen er påført på jobb dersom sykdommen er på listen over yrkessykdommer.
Hvis forsikringsgiver skal gå fri av ansvar må det bevises at det er mer sannsynlig at sykdommen har en annen årsak. Da er det altså omvendt bevisbyrde og forsikringsgiveren må bevise at det er en annen årsak til sykdommen enn forholdene på jobb. Dette prinsippet følger av en dom fra 2005 (Rt 2005 s 495) som gjaldt passiv røyking. En kvinne hadde fått lungekreft etter å ha vært utsatt for passiv røyking på jobb og å ha røykt selv. Arbeidsgiveren greide ikke å bevise at det var hennes egen røyking som var årsaken til lungekreften og ble dermed erstatningsansvarlig. Det er altså arbeidsgiveren som må bevise at det er en annen årsak til sykdommen enn jobben.
Tilleggsvilkår for å få yrkesskadeerstatning
Folketrygdloven § 13-4 oppstiller fire tilleggsvilkår som alle må være oppfylt, for at sykdommen skal godkjennes som en yrkessykdom. Det må ha vært
- karakteristisk sykdomsbilde
- påvirkningsgrad
- rimelig tid
- ikke annen sannsynlig årsak
Hva er karakteristisk sykdomsbilde av Covid-19?
Det stilles vilkår om at man har et karakteristisk sykdomsbilde Hvilke plager man kan få etter å ha vært smittet av Covid-19 vet man ikke nok om. Det er noen helseplager som man kjenner til, som f eks de som får skader på lungene etter å ha ligget i respirator. Man kan se for seg at det kan være ukjente følgeplager etter Covid-19 som man ikke er kjent med. Hva som etter hvert vil anses som et karakteristisk sykdomsbilde ved Covid-19 vil en få nærmere klarhet i når det har gått lenger tid. Det man vet hittil er at sykdommen har gitt veldig mange og forskjellige symptomer. Det vil etter hvert danne seg et erfaringsgrunnlag for å si at noen symptomer er karakteristiske etter å ha hatt Covid-19. De som får et sykdomsbilde som skiller seg vesentlig fra det andre mennesker har hatt, vil kunne falle utenfor yrkesskadedekningen.
Hvor eksponert må man ha vært for Covid-19 for å være yrkesskadedekket?
Ftrl § 13-4 andre ledd bostav b stiller som krav at man har vært utsatt for påvirkningen. Hvordan skal man kunne bevise at man har blitt utsatt for smitte når det ikke er utført tester som viser at noen på arbeidsstedet har smitten? Loven krever at man har vært utsatt for faren på arbeidsplassen i en viss grad før det kan legges til grunn at man har en yrkessykdom.
Covid-19 kan ikke utelukkes selv om eksponeringen for smitte har vært særdeles lav. Strengt tatt burde derfor yrkesskadedekningen gjelde uavhengig av hvor mye og hvor nært den enkelte har vært smitten. Vi vet at Covid-19 smitter svært lett. Det skal lite til. Det er ikke nødvendig å ha hatt nærkontakt med en som har vært smittet, for smitten kan ha vært på overflater, besøkende og kommet fra personer man kun har passert i forbifarten. I dette perspektivet blir det ikke riktig å stille strenge krav til eksponering. Likevel innebærer dette vilkåret et krav om at det må være en viss risiko på den arbeidsplassen det gjelder.
En kan lett se for seg at det vil danne seg et skille på yrkesgrupper gjennom rettspraksis. På arbeidsplasser hvor man har hatt mennesker med smitte, som i pleie- og omsorgsyrker, vil dette kravet være oppfylt. Også på arbeidsplasser med veldig mange folk, vil man kunne si at risikoen for smitte er høy, slik som i butikker, kollektivtrafikk osv. Det kan fort bli feil dersom NAV, forsikringsselskaper og domstoler praktiserer kravet til påvirkning høyt. Det vil utelukke mange arbeidstakere fra yrkesskadedekning.
Selv om risikoen har vært lav og man har vært utsatt for svært liten grad av smitte på jobb, bør man ved Covid-19 ha de samme rettighetene som andre som har fått en yrkessykdom på jobb. Dersom man tross lav risiko har blitt smittet, bør man ha rett til erstatning på lik linje med de som hadde høyere sannsynlighet for å bli smittet. Skaderisikoen vil være like stor for dem. Lovens vilkår krever en viss grad av påvirkningsgrad. I det ligger det et krav til at det må sannsynliggjøres at smitten er påført på jobb.
Dersom det ikke er påvist smitte på jobb og det ikke er kjent at andre på arbeidsplassen har blitt smittet, og det heller ikke er spesielt høy risiko for smitte på den bestemte arbeidsplassen, vil dette vilkåret nok ikke være oppfylt. Da vil man kunne si at smitten like gjerne kan ha skjedd på fritiden eller på veien til jobb.
Covid-19 kan finnes mange steder man ferdes, som på bussen og i sosiale sammenhenger man ferdes utenom jobb. Det kan derfor bli en utfordring å bevise at man har blitt smittet på jobb. For personer som jobber på steder der smitten har blitt påvist, som f eks et gamlehjem med påvist smitte eller på infeksjonsavdelingen på sykehuset, vil det være tilstrekkelig. Mer utfordrende vil det være for personer som må tåle å bli eksponert for mange mennesker i jobben, slik som renholdere, lærere, barnehageansatte og butikkansatte, der det vil være en påregnelig risiko for at man har blitt smittet på jobb, selv om det ikke er påvist smitte der. Mange barn blir ikke testet, men kan likevel være smittebærere. Personer i slike yrker bør være yrkesskadedekket, men vil kunne få utfordringer med å bevise at de er omfattet av yrkesskadeordningen.
Hva om det går lang tid fra smitte til symptomer viser seg?
Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkning. Vi vet ikke så mye om hvilke langtidseffekter en smitte vil ha. Dersom det viser seg at noen blir syke selv om de ikke hadde symptomer rett etter at de ble smittet, vil de være utenfor dekningsområdet til folketrygdloven.
Hva om det er en annen grunn til at man har blitt syk?
Det kan ikke være mer sannsynlig at helseplagene skyldes en annen sykdom / påvirkning. Hvis det er en annen årsak som er mer sannsynlig årsak til helseplagene, vil en ikke ha rett til yrkesskadedekning. Det er et beviskrav. Det er ikke nok at det finnes andre hypotetiske eller mulige forklaringer på helseplagene. Det vil ikke frita fra erstatningsansvar.
Dette vilkåret kan gi mange kompliserte saker som gjelder Covid-19. Ut fra den erfaringen man har sett er det jo nettopp den pasientgruppen som lider av andre, til dels alvorlige medisinske tilstander, som blir syke av Covid-19, f eks pasienter med kreftsykdom, hjertelidelser og diabetes. Hvis forsikringsgiveren kan bevise at det er mer sannsynlig at det er grunnlidelsen som er årsaken til helseplagene og ikke Covid-19, vil personen ikke har rett til yrkesskadeerstatning.
At grunnlidelsen kan se ut som den er en indirekte årsak til at man har blitt rammet av Covid-19 i utgangspunktet, er en annen sak og bør ikke være et tema. Skal det være noen realitet i en rett til yrkesskadedekning ved Covid-19 må jo også de som har alvorlige grunnlidelser fra før, ha rett til dekning. Yrkesskadeerstatningen vil altså først og fremst gjelde de som har fått helseplager som skyldes Covid-19. At man har hatt alvorlig sykdom fra før utelukker ikke at en har rett til erstatning, men dersom det kan bevises at helseplagene skyldes en annen lidelse enn Covid-19, vil en falle utenfor dekning. Kravet er at Covid-19 må være hovedårsaken til helseplagene dersom de skal godkjennes som yrkesskade.
Har du helseplager og lurer på om du kan ha rett til yrkesskadedekning? Ta kontakt her
helsejus.no 