Definisjonen på rådgivende lege er en lege som er blitt spurt om å gi råd i en sak. Rådgivende lege i NAV avgir enten uttalelser til NAV eller blir brukt som spesialister for å avgi sakkyndige vurderinger. NAV har faste leger som enten er ansatte i NAV forvaltnings rådgivende legetjeneste eller har en avtale med NAV. Det betyr at NAVs rådgivende leger får betalt av NAV.
Spørsmålet om man har rett til en økonomisk ytelse fra NAV er ofte avhengig av hvordan den medisinske tilstanden er. Flere stønader stiller vilkår om at sykdommen må ha ført til arbeidsuførhet, det kan være spørsmål om hvor stor funksjonsnedsettelse sykdommen medfører og om det er en sammenheng mellom sykdommen og arbeidsuførheten (årsakssammenheng). Rådgivende lege i NAV kan vurdere saken og gi råd til NAV om disse spørsmålene. Uttalelsene til den rådgivende legen veier ofte tungt.
De rådgivende legene har forskjellige spesialiteter, men de fleste er spesialister i allmennmedisin. Valget av spesialist kan ha mye å si for vurderingen. En kirurg vil gjerne uttale seg om hvorvidt kirurgiske inngrep er hensiktsmessig og om en person kan bli bra av en skade ved hjelp av kirurgi. Dersom personen lider av nevrologiske eller psykologiske plager, vil kirurgen ikke kunne vurdere dette.
En ser ofte at en lege har vurdert en pasient og ikke funnet noe ved undersøkelsen. Det kan være opplysninger NAV vil bruke i sine vedtak. Det er imidlertid grunn til å være forsiktig med å vektlegge slike opplysninger fra den rådgivende legens undersøkelse. At en lege ikke har funnet noe ved en undersøkelse betyr ikke at det kan utelukkes at pasienten lider av en sykdom. Mange pasienter har plager som ikke kan sees på kroppen. Personer som lider av smerter i leddene vil ofte bli vurdert av en revmatolog. Dersom den rådgivende legen er revmatolog og ikke finner noe ved undersøkelsen, betyr det at det ikke er grunn til å mistenke revmatologisk lidelse. Det betyr imidlertid ikke at pasienten er frisk.
I mange saker får den rådgivende legens vurdering stor betydning for saken. Vi ser ofte at NAV nøyer seg med å vise til den rådgivende legens uttalelse, uten å begrunne det nærmere. Slik skal det ikke være. Den rådgivende legen skal kun gi råd ut fra sin medisinske fagkunnskap. Om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt er det saksbehandler som skal vurdere. Loven kan stille ulike krav enn det medisinen gjør.
En må være forsiktig med å legge for stor vekt på den rådgivende legens uttalelse. Noen ganger er vurderingen gjort på et begrenset grunnlag. Den rådgivende legen har ofte ikke møtt den det gjelder og må vurdere saken ut fra de opplysningene vedkommende har mottatt fra NAV. Det er viktig å undersøke hvilke opplysninger vurderingen er basert på og om den rådgivende legen har hatt alle opplysningene som er viktig for vurderingen.
Behandlende lege er den legen som gir behandling. Det er din egen lege. Denne legen vil som regel ha større kunnskap om pasienten. Det er en person som har fulgt pasienten over tid, som har gjort mange undersøkelser og hatt samtaler med pasienten. Det innebærer at det er den behandlende legen som må få mest betydning ved en vurdering.
Det hender noen ganger at NAV ikke er enig i vurderingen til behandlende lege og bestemmer seg for å innhente en uttalelse fra rådgivende lege. Det rådgivende lege gjør i et slikt tilfelle er å gå igjennom den dokumentasjonen NAV har. Dette er journaler og erklæringer fra behandlende lege, samt annen skriftlig dokumentasjon NAV har. Rådgivende lege foretar som regel ingen undersøkelser selv og snakker heller ikke med den det gjelder. Vurderingen er basert på gjennomgang av dokumentasjonen.