Lagt ut av En mann pådro seg kroniske smerter i kneet, etter en hendelse med boremaskin på jobb. Selskapet avslo yrkesskadeerstatning fordi de mente smertene ikke skyldtes arbeidsulykken. Han anla sak mot forsikringsselskapet for å få dom for at selskapet hadde ansvar for skaden, men fikk ikke medhold.
Om arbeidsulykken hadde skadet kneet
Det spørsmålet lagmannsretten tok stilling til var om arbeidsulykken hadde påført kneet et traume. Mannen hadde vært frisk før ulykken. Åtte år etter at skadene oppstod, var han fremdeles ikke blitt bra. Lagmannsretten mente at han måtte ha fått et slag mot kneet eller en vridning, for at det skulle anses som en yrkesskade. I journalnotatene fra de første konsultasjonene mannen hadde hatt, stod det ikke noe om at det hadde vært et traume. Dette ble notert først senere. De sakkyndige var uenige om det hadde skjedd et traume. Det at han hadde vært frisk tidligere og så fått sterke smerter i tiden etter ulykken, talte sterkt i retning av at det var ulykken som var årsak, men det ble ikke avgjørende.
De første journalnotatene avgjorde
Lagmannsretten la avgjørende vekt på at det ikke var journalført noe i den første tiden etter ulykken.
I personskadesaker er det i praksis lagt mest vekt på tidsnære bevis, det vil si journaler som er skrevet rett etter ulykken. Det blir lagt mindre vekt på forklaringer fra skadelidte og vitner som blir avgitt flere år etter ulykken.
Les også Erstatning etter whiplash
helsejus.no 