Lagt ut av - Dersom du har fått erstatning for bilulykke og så opplever at situasjonen din endrer seg etterpå, kan du på nærmere vilkår kreve tilleggserstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-8 og avtaleloven § 36 etter læren om bristende forutsetninger. Bakgrunnen for det er at man som regel inngår en avtale om hvor stor erstatningen skal være på et tidspunkt skaden har blitt kjent, men man kan aldri vite helt sikkert hvor stort det økonomiske tapet vil bli i framtiden. Skaden kan utvikle seg videre og bli verre enn det, det var mulig å forutse på det tidspunktet da man beregnet størrelsen på erstatningen. Da har man en mulighet til å gå tilbake og kreve tilleggserstatning etter bilulykke.
Etter bilansvarsloven § 4 jf § 6 med videre henvisning til skadeserstatningsloven §§ 3-1 og 3-2 er det objektivt ansvar for skade gjort av motorvogn. Det må være en adekvat årsakssammenheng mellom de plagene skadelidte har og bilulykken. I det ligger det at trafikkulykken må ha vært så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den. Det følger av den såkalte betingelseslæren som er utviklet gjennom rettspraksis, gjennom P-pilledom II Rt 1992 s 64 m. fl..
Man kan ha behov for tilleggserstatning etter bilulykke på grunn av særlig sårbarhet
For noen kan en skade få verre konsekvenser enn det man forventer. Enkelte mennesker kan være mer utsatt for en skade, for eksempel fordi de har andre helseplager fra før og slik sett var sårbare. Det skal ikke ha betydning. Man sier gjerne at skadevolder bærer risikoen for at skadelidte er særlig sårbar. Det betyr at om ulykken er den lille tua som velter det store lasset, så må skadevolder likevel dekke det hele og fulle tapet. Dette ble fastslått i Stokkedommen (Rt 1997 s 883). Hvis skadevolder mener at det er andre årsaker til tapet enn ulykken, er det skadevolder som har bevisbyrden for at skadene og funksjonsnedsettelsen skyldes andre forhold.
Etter skadeserstatningsloven § 3-1 jf bilansvarsloven § 4 har skadelidte rett til full erstatning for sitt økonomiske tap. I skadeserstatningsloven § 3-8 heter det:
«Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning.»
Avtalen om erstatning etter bilulykke må tolkes
I Rt 2013 s 769 fant Høyesterett det mest nærliggende å avgjøre spørsmålet om skadelidte hadde rett til tilleggserstatning etter bilulykke ut fra en tolkning av avtalen. Siden det var usikkert om erstatning for fremtidig erverv var tatt med i avtalen, mente Høyesterett at det var grunnlag for å tilkjenne en tilleggserstatning. Uansett mente Høyesterett at avtaleloven §36 åpnet for å gi en tilleggserstatning. I avsnitt 49 uttaler Høyesterett:
«Da avtalen ble inngått i vår sak, ble det lagt til grunn at As ervervsevne var fullt i behold. Når ervervsevnen reduseres til 50%, er det klart at forandringen er vesentlig.»
I sak for Frostating lagmannsrett RG 2005 s 968 ble det satt tre kumulative vilkår for å fremme krav om tilleggserstatning. Disse tre vilkårene var:
- Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte siden avtalen ble inngått, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet.
- Forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått.
- Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til et riktig oppgjør.
Dersom alle disse forholdene er tilstede, kan det altså være grunnlag for å kreve en tilleggserstatning etter bilulykke.
helsejus.no 